Høybråtenprisen 2018

En av de store tradisjonene på Lions julebord/julemøte er utdeling av årets Høybråtenpris. Past president ved Egil Martinsen er den som har hatt årets ærefulle oppdrag med å lede komiteen for utdelingen av den gjeve prisen. Egil innledet talen sin med å fremheve det unike lokale engasjementet og miljøet på Høybråten med arrangementer som samler hundrevis av mennesker til felles hygge. Og disse gjør seg ikke selv, de er båret frem av mennesker som brenner for lokalmiljøet, hjelpe mennesker og glede andre. Disse betegnes som ildsjeler, og Egil hadde slått opp dette ordet i synonymordboken og funnet ikke mindre enn 71 synonymer. Non plus ultra betyr «ingen ting utover», «ingen ting bortenfor» eller «ingen ting lenger frem». Dette var etter sagnene skrevet på Hercules støtter. Dette er senere brukt om «det mest fullkomne i sitt slag» og Egil fant dette synonymet som det best passende til kveldens julebord og anledning til utdeling av årets Høybråten-pris. Han fremhevet at for ildsjeler er den ekstraordinære innsatsen og tiden de bruker på den i skjønn harmoni med egen motivasjon, og gleden over å glede andre. Årets Høybråten-prisvinner er slik person, som i 13 år har skapt stemning for Høybråten-beboere og for mennesker langt utenfor Høybråtens grenser. Han har gjort en ekstraordinær innsats for å gjøre Høybråten kjent utenom det vanlige i samfunnsmessig sammenheng, samlet folk på Høybråten flere ganger i året – ofte de samme menneskene, men også mange nye nysgjerrige og interesserte mennesker. Samlingene på Vardeheim 9 ganger i året har samlet en annen gullrekke enn NRK. Jazz på Vardeheim har blitt et kultur- og kultbegrep i henholdsvis Groruddalen og innenfor Oslo Jazzmiljø. Mange etablerte navn, som Laila Dahlsett, Jazzmania, Paul Weeden, Totti Berg med mange flere har besøkt Vardeheim gjennom disse årene. Drivkraften bak dette er Jan G. Haanæs, årets vinner av Høybråten-prisen.
Gjennom sin takketale gikk Haanes gjennom historien rundt Jazz på Vardeheim som startet i kjelleren til Eilif Holen på Høybråten i 1975. 5 venner ble invitert sammen med instrumentet sitt. Disse jammet seg gjennom hele natten, og kimen til en tradisjon var lagt. Neste år gjentok dette seg, og fortsatte gjennom 10 år, før kjelleren var for liten. Og tradisjonen ble flyttet til Vardeheim. I 2005 så det riktig skummelt ut for Jazz på Vardeheim. Jan G. Haanæs, kona Anne-Lise og Terje Kleven startet opp igjen med Jazz på Vardeheim som medlemsklubb i 2006, med Jan som leder. Klubben har i dag har fått et fantastisk renomme og blir regnet som et av de beste spillestedene for utøvende musikere og for å ha et av byens beste og mest lyttende publikum. Musikerne har et så godt forhold til Jazz på Vardeheim at de spiller under vanlige honorarer. Før Jan avsluttet takketalen fremhevet han æresmedlemmet og glødende støttespiller Kjell Eriksen, som var en av de fem gjestene som Eilif Holen inviterte til juleselskapet i 1975.